Du står nå på Flostas historiske utkikkspunkt og tusenårssted, 77 meter over havet. Ser du utover havet, forstår du raskt hvorfor denne knausen ble hjertet i lokalsamfunnets forsvar gjennom århundrer. Herfra hadde vaktmannskapene full kontroll over skipstrafikken i Skagerrak. Siden Valåsen ligger nøyaktig på grensen mellom de tradisjonsrike gårdene Brårvik (gnr. 69) og Gjerdalen (gnr. 70), har oppsitterne her opp gjennom historien stått i første rekke når ufreden truet.
Da ilden varslet krig: Store nordiske krig (1700–1720)
Lenge før telefon og internett eksisterte det et strengt militært varslingssystem langs kysten basert på veder eller varder. Valåsen var Flostas offisielle «hovedvede». Systemet krevde at lokale bønder og fiskere fra Brårvik, Gjerdalen og nabogårdene måtte stå på kontinuerlig vakt i ufredstider.
Hvis fiendtlige skip, som den fryktede svenske flåten, ble oppdaget i horisonten, tente vaktene et enormt bål her oppe. Nabovardene lenger øst og vest speidet konstant etter røyk om dagen og flammer om natten. Så snart de så signalet fra Valåsen, tente de sine egne bål. Slik beveget varslingen seg i ekspressfart fra ås til ås langs Sørlandskysten, slik at lokalbefolkningen kunne flykte inn i skogene og kystvernet mobilisere. Under Den store nordiske krig ble vedesystemet på Flosterøya betydelig oppgradert for å styrke beredskapen mot svenske angrep.
Den mystiske klaffetelegrafen under Napoleonskrigene (1808–1814)
Under Napoleonskrigene havnet Danmark-Norge i krig med Storbritannia. Engelske krigsskip blokkerte kysten vår, kapret kornskuter og skapte hungersnød. Det gamle vardesystemet var for enkelt; man trengte å sende mer detaljerte beskjeder. Løsningen ble den optiske klaffetelegrafen. 
I 1808 ble det reist en stor telegrafmast her på Valåsen, midt på delelinjen til Brårvik og Gjerdalen. Masten var utstyrt med seks store, vendbare treplater (klaffer). Ved å trekke i tau og plassere klaffene i ulike posisjoner, kunne vaktene danne hundrevis av tallkombinasjoner. Hvert tall svarte til en setning i en hemmelig militær kodebok – for eksempel: «Fiendtlig fregatt krysser i syd» eller «Militær forsterkning behøves».
Vaktene på Valåsen, som ofte var lokale menn fra nærområdet, måtte bruke kikkert og holde konstant øye med nabostasjonene. Når en melding kom, kopierte de tegnene umiddelbart for å sende beskjeden videre. Dette kystnettverket var så effektivt at en militær ordre kunne sendes fra Kristiansand til Christiania (Oslo) på under én time! Da freden kom i 1814, ble telegrafen revet, og åsen gikk inn i en roligere tid. Ved tusenårsskiftet valgte bygda Valåsen til Flostas tusenårssted, som et synlig symbol på samhold, vakt og forsvar gjennom 1000 år.
Kilder til Valåsen artikkel:
- Flosta Historielag: Det lokalhistoriske årsskriftet «Gammelt fra Flosta».
- Aust-Agder museum og arkiv (KUBEN): Gårdshistorisk materiale og dokumentasjon om det gamle kystforsvaret i Aust-Agder.
- Flosta bygdebok (Bind 2): Detaljerte eiendoms- og grendehistorier for gårdene Brårvik (gnr. 69) og Gjerdalen (gnr. 70).
- Riksarkivet / Telegrafdireksjonen av 1808: Historiske militærrapporter om den optiske klaffetelegrafens etablering langs Sørlandskysten under Napoleonskrigene (1808–1814).