Brårvik g.nr.69 og Gjerdalen g.nr. 70.
Gården Brårvik ligger vendt mot havet som den østligste delen av Flosterøya. Midt på gården er Vålåsen. Her ble veden tent ved ufred og klaffetelegraf under Napoleons-krigen. Dette var Flosta sitt 2000 årsminne. Frem til 1668 var også Gjerdalen en del av gården, og dermed hadde man også kontroll med den ytterste pynten med innseilingen til Oksefjorden og Kilsund. Utenfor Brårvik ligger en krans av båer og skjær, så strekket mellom Tromøysund og Lyngør er et av de mest urene farevann å seile. Ekstra lumsk er strømmen ved Målen, rullesteinsøya som endrer seg etter vær og vind. Brårvikkilen er langgrunn med plass for å dra opp flatbunnede båter. Utenfor Kalvøsund er det dypt og her ligger Kalvøya med omkringliggende holmer som skjermer for storhavet og gjorde det mulig for seilskutene å ligge i havn når været sto på. I Kalvøsund og på Kalvøya har det vært loshus fra 1600-tallet, senere tollstasjon, navigasjonsskole og kanonjolle stasjonert. Denne uthavnen har utallige fortøyningsringer og «Lyngør-brygge». På Innsiden av Brårvik, mot Flosterfjorden har vi Svartnesbu og Sundet. Her etablerte det seg en sterk rederinæring og handelsvirksomhet på 1800-tallet. Fra 1907 til 1924 var det også i perioder privat middelskole her.
Fra midten av 1400-tallet hadde Hartwig Krommedike inntekt fra gården – og senere ulike danske adelsmenn. det kan også nevnes at Otto Christian Rosenkrantz, som hadde hatt ulike militære stillinger i Nedenes før han ble kommandant på Vardøhus, døde på en reise til København 1785 og ble tatt inn av sin kaptein Peder Hansen til Kalvøsund og ble begravet 14.november i Flosta kirke. Han første kone var den svenske Johanne Eusebia Schmidt og hans andre kone var Karen Rønning.
Den første oppsitteren vi kjenner til på Brårvik er Knud Evensen, som med sin ”quinde” har 7 ½ ksk. Han Quinde var datter av Nils Åmundsen Ferrevig på Tromøya av den gamle Songeætta ved Arendal. I 1624 eide han sin ”Quindes Odell og fikk med henne 7 ½ ksk. Han har også sin ”quindis Odell i Valle i Holt” på 2 ½ gsk. Nils Åmundsen hadde eid 3 ¾ hud i Vestre Valle. Av dette fikk Gjerulv Nilsen Valle 1 ¼ hud, Åmund Nilsen Ramlet 1 ¼ hud, Jon Pedersen Kvåstad med sin ”quinde” 7 ½ ksk., Knud Evensen Brårvik med sin ”quinde” som nevnt 7 ½ ksk. Foruten dette eide han i 1624 ½ hud kjøpegods i Vestre Myklebusta i Holt. Han levde i 1630, men ikke i 1645. ‘Av hans barn kjenner vi: Oluf Knudsen (1594-1671)gm. Åse Eriksdatter (1600-1645), Torborg Knudsdatter (1605-1673) gm. Ljøde Stiansen Strengereid (1601-16669, nn Knudsdatter gm. Knud Gulbrandsen Landbø ( 1603-?) og Joran Knudsdatter gm. ? og Tarald Knudsen gm. ?( Tarald var skipper og nevnt i Borgerrullene og bodde trolig i Kalvøsund). Oluf Knudsen står også oppført som gårdbruker på Ytrebø i 1624. Da eier han sammen med sine 3 søstre 1 hud I Ytterbø og 1 gsk. I Landbø. Når Ole dør får de tre sønnene (Lars, Svend og Tallak) like store parter ( 3 2/3 ksk.)- eldste sønn Gjeruld var da bosatt på Borøya.
Mandtal for kopskat i 1645: Oluf og hustru, sønn Gjeruld, Tjøstol og hustru, søn Tomas, Pige Tajer, Oluf Mikkelsen og hustru. Tjøstolv Erichsen ( 1570-1657) var svoger til Oluf. I 1610 var det kun Tjøstolvs far Eirik Tjøstolvsen, som betalte skatt som bonde på Arnevik ved Strengereid og det er sannsynlig at han også var gm. en datter av Oluf Songe.
Landkommissionen av 1660: Brårvik, hel gård 4 1/2 skyld. Cronen eier 4 huder medbøxel og Holts Præstebord 1/2 hud. Ole Knudsen bruker 2 huder og 1 gjeteskind. Tjøstol Eriksen bruker 1 hud og 1 gjeteskind, Aase Eriksdatter 1/2 hud, Tommis Mikkelsen 1/2 hud. Ytterbø i samme beregnet. Even Olsen Blødemyr giver 1 Riksdaler årlig i grundleie. Skog til husbehov.
Folketælling 1666: Brårvik. Tjøstol Eriksen bruker 5 skind 66 år, Oluf bruker 5 skind og 1/2 hud 70 år, Tarald bruker 1 hud 30år, Tommis 1 hud 29 år, Aasol 1 hud 28 år. Sønner: Nils Eriksen 4 år (stesønn), Eilert Pedersen 1 år (husmanssønn), Nils Olufsen 12 år, Laurits 10 år . Husmænd: Even Olufsen 60 år , Peder Eilertsen 50år, Kjøstol Madsen tjenestedreng 14 år.
Oluf Knudsen skrev navnet sitt var 1661, var bondelensmann og samme året er han oppført som eier av 1/3 i ”Braarvig Schude”på 4 læster som Nils Dypvåg førte. I 1668 er Oluf ikke nevnt som oppsitter på Brårvik, men da er” Olle Braaruig et Consorter” oppført som eier av 4 ksk. i Vestre Solberg i Holt. Han levde ennå så sent som i 1670 da han og ”Gjerul Bærøyen” (hans eldste sønn som i 1661 var bosatt på Borøya og brukte 1 hud jord der og hadde som faren 1/3 i ”Braarvig Schude”) solgte sine 4 ksk. i Solberg til Bjørn Berulvsen Solberg.
Gjerdalen ble utskilt fra Brårvik-gården i 1668 og gården reduseres til 3 huder. I 1692 ble 2 huder og 8 ksk. solgt til Margreta Wilders, enken eller Fredrik Werdelman borger i Kjøbenhavn. Hun kjøpte også på 6 ksk. og 1 hud i Bø Ytre. Gjerdalen,men døde kort tid etter. Hennes datter Edel Christine som var gm. Jens Leegård, solgte i 1696 eiendom til oppsitterne.
Mandtaal 1701: Braarvig 3 huder. Holt Præstebordet eier 4 1/2 ksk. Oberstens frigaard. Gunner Hansen bruker 2 huder og 3ksk. 60år og sønner Peder 30, Nils 26 år, Gunder 20 år og Tommes 16 år ( allehjemme) Tarald Knudsen bruker 9 ksk. 70 år. Husmænd: Tore Christensen 40 år ( seiler for hyre) og stesønn Ole Olsen 9 år og sønner Kristen Torsen 6år og Peder Torsen 3 år.
Se videre bruk og beboere i våre bygdebøker