Flosta Historielag ønsker å få frem vår felles historie, bygdenes historie, steders historier og historier som sådan. Vi vil også la næringsliv, foreningsliv og enkeltpersoner tre frem i fellesskapet.
Flosta delområde i nåværende Arendal kommune består av de to øyene Flosterøy og Tverdalsøy og deler av fastlandet innenfor. Havet utenfor er urent farvann med flere holmer og skjær, mens Flosterfjorden og Eikelandsfjorden innenfor er en sammenhengende indre sørlandslei.
Da isen slapp etter sist istid, fikk vi de blankskurte svaberg, men også våre jettegryter og et undersjøisk steingjerde langs kysten – Raet. Den mest særegne formasjon i hele Raet er Målen – Sørlandets skipskirkegård, der vi kjenner til mer enn 21 skipsforlis. Det er også funnet steinalderboplasser fra tidlig steinalder på begge øyene og fastlandet innenfor.
Langs kysten og innover landet har vi spor etter folk og det eldste varslingssystemer vi kjenner til. Fra steinalder til jernalder ble forsvarsanlegg bygd på toppen av høyder og fjell. I Norge har vi spor etter mange slike bygdeborger. Trolig ble det ild brukt som varslingssystem benyttet så langt tilbake som i Bronsealderen. Varslingssystemet besto av bålplasser (veder) på de beste utsiktspostene i landskapet. Disse kalles viti på gammelnorsk; store bål som skulle tennes når farer truet. På Flosterøya har vi fra gammelt av ikke mindre enn to hovedveder – en på Valåsen og en på Hvideberget.
«Norges Kongers sagaer» omtaler striden mellom Baglerne og Birkebeinerne ved Flostergafl . Baglerne var et kirkelig parti stiftet i 1196 av biskop Nikolas Arneson i Oslo og erkebiskop Erik av Nidaros som kjempet mot kong Sverre og Birkebeinerne i borgerkrigstiden i Norge.
Navnet Flostr er skriftlig første gang nevnt i Inge Baardsons saga. Her fortelles at baglernes skutehær i 1207 var på vei østover og traff på to birkebeinerskuter. Baglerne jagde den ene skutehæren opp på Trymlingene og den andre ved Flostergafl – og drepte de fleste. Dette navnet er tolket som gavlen/den bratte enden på øya Floster, men selve stedet der dette skjedde kan like gjerne være i Narestøbukta ved Skinnfelltangen.
Det er Håkon den gode som tilskrives æren for å organisere vedesystemet som ledd i rikssamlingen. Et Skipreide (på gammelnorsk: skipreiða) var en administrativ oppdeling der innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et leidangsskip. Bygdeting ble sentrum for et lokalsamfunn og et organ for selvstyre og kontroll. Strengereid skibreide omfattet Tromø, Østre Moland, Flosta, Dypvåg, Holt, Gjerstad og Søndeled sogn. Strengereid var altså vårt distrikts sentrum fra gammelt av og her lå tingplassen. Straff og fengsel har i det store og hele fulgt den ellers vanlige utvikling. De gamle norske landskapslovene kjente ikke frihetsstraff. Da lovene ble samlet og skrevet på nytt under kong Magnus VI Lagabøter på siste halvdel av 1200-tallet, ble det for visse lovbrudd innført fengselsstraff (myrkvastofa). Denne skulle utholdes i kongens borger, og en rettarbot 1273 regnet dem opp: Ragnhildarholm ved Konghelle, Valdinsholm i Eidsberg, Valkaberg (Åkeberg) i Oslo, borgen på Slottsfjellet i Tunsberg og Mjøskastellet utenfor Ringsaker. I enkelte tilfeller kunne en mann settes i fengsel til han hadde betalt sin bot, og det var tilfeller hvor han kunne tas i forvaring (undir konungs geymslu)