Samlet fremstilling av Krigshistorisk vandring: Tre epoker på 3,5 kilometer
Velkommen til den krigshistoriske rundløypa på Flosta. Denne turløypa på rundt 3,5 kilometer tar deg med på en tidsreise gjennom flere hundre år med dramatisk forsvarshistorie. Stien binder sammen tre unike forsvarshistoriske epoker på øya. Her får du en samlet oversikt over de tre historiske postene du møter underveis på vandringen. Vi starter med besøk i Kalvøysund festning.
Post 1: Kalvøysund festning – Det tyske kystfortet
Nede ved havet i Kalvøysund ligger restene av det tyske kystfortet HKB 34./979 Flostaöen, bygget mellom 1941 og 1942. Fortets oppgave var å beskytte skipstrafikken og sperre den nordlige innseilingen mot Tvedestrand og Arendal. På det meste var 150 tyske soldater stasjonert her, og anlegget besto av rundt 50 bunkere, løpegraver og fire store 10,5 cm kanoner med en rekkevidde på opptil 16 kilometer. Hele området var omringet av piggtråd og 610 utlagte landminer.
Tvangsarbeid og russerfanger:
Grovarbeidet med å sprenge ut fjellanleggene og støpe betongen ble i stor grad utført av sovjetiske krigsfanger under umenneskelige forhold. Sult, kulde og mishandling var hverdagen deres. Lokale innbyggere på Flosta risikerte strenge straffer ved å hjelpe dem, og «mistet» matpakker eller stakk poteter inn i steinmurene der fangene jobbet. Som takk spikket fangene små treleker og metallskrin i skjul til de lokale hjelperne.
Motstand og frigjøring:
Lokale motstandsmenn i Milorg (D18) overvåket festningen i skjul. De kartla tyskernes ammunisjonslagre og kanonstillinger, og sendte informasjonen via hemmelige radiosendere til London. Da freden kom 8. mai 1945, rykket Milorg inn og overtok fortet fredelig. Sommeren 1945 ble de 610 landminene ryddet av tyske soldater i manngard under norsk oppsyn, og området ble igjen trygt for lokalbefolkningen. Fortet løsnet aldri et skarpt skudd i krig.
Post 2: Øygardsåsen – Mellom to verdenskriger
Utover på 1900-tallet endret krigføringen seg, og Valåsen ble vurdert som for synlig i terrenget for moderne våpen. Forsvaret flyttet derfor observasjonsposten hit til Øygardsåsen (68 moh.), hvor naturen ga bedre dekning.
Under første verdenskrig (1914–1918) opprettet Norge en nøytralitetsvakt på åsen. Skagerrak raste av nådeløs ubåtkrig og drivende miner. Soldatenes livsviktige oppgave var å overvåke havet og varsle marinen om løse sjøminer, slik at de kunne sprenges før de traff lokale fiskere og frakteskuter.
Under andre verdenskrig (1940–1945) inntok den tyske okkupasjonsmakten åsen under kodenavnet FluWA KRS 8 Narestø. Tyskerne bygde et høyt observasjonstårn i tre og en vaktbunker på platået. Herfra overvåket åtte soldater skipstrafikken og allierte fly, og fungerte som et tidlig varslingssystem for luftvernkanonene nede i Kalvøysund. Det restaurerte tårnet og synlige fjellforankringer kan oppleves på toppen i dag.
Post 3: Valåsen – Signalet som vekket kysten
Med sine 77 meter over havet er Valåsen Flostas historiske utkikkspunkt og tusenårssted. Åsen ligger strategisk plassert på grensen mellom de tradisjonsrike gårdene Brårvik (gnr. 69) og Gjerdalen (gnr. 70). Herfra hadde vaktmannskapene full kontroll over skipstrafikken i Skagerrak i ufredstider.
Under Den store nordiske krig (1700–1720) fungerte 
Valåsen som Flostas offisielle «hovedvede» (varde). Lokale bønder sto på kontinuerlig vakt. Hvis fiendtlige, svenske skip ble oppdaget i horisonten, tente vaktene et enormt bål. Nabovardene langs Agder-kysten så røyken eller flammene, tente sine egne bål, og i løpet av kort tid visste hele kysten og militæret at faren truet.
Under Napoleonskrigene (1808–1814) ble varden erstattet av en mer avansert oppfinnelse: en optiske klaffetelegraf. Ved hjelp av en stor mast med seks vendbare treplater kunne vaktene sende militære koder langs kysten. Systemet var så effektivt at en hemmelig beskjed om britiske krigsskip kunne sendes fra Kristiansand til Christiania (Oslo) på under én time.
Kildehenvisninger
Flosta Historielag: Det lokalhistoriske årsskriftet «Gammelt fra Flosta».
Aust-Agder museum og arkiv (KUBEN) – Gårdshistorisk materiale, tidsvitneintervjuer og fotosamlinger.
Arkivverket (Riksarkivet) – Tegninger og dokumenter fra Telegrafdireksjonen av 1808, samt militære kart over kystfortet.
Flosta bygdebok (Bind 2): Eiendomshistorie for gårdene Brårvik og Gjerdalen.
Dugnadsgruppen «Øygardsåsens venner» og Norsk senter for krigsfangehistorie.