S:
sabla – veldig (religiøst godkjent kraftuttrykk)
Sava, » Å henni Sava!» – en sted (religiøst godkjent kraftuttrykk)
sebe, sebete – ei jente som sipper, sutrer og klager.
segen – sliten, søvnig
sidde- sitte ( å sidde, sidder, sadd, har sodde)
sjakk- å være småsjuk, ute av form
sjepe – gjøre grimaser, rekke tunge
sjebbete – uforskammet
sjesken – lyster, har man lyst på noe godt
skit au – huff ( religiøst godtkjent kraftuttrykk)
slepe- dra
Skådde – klam tåke
skvadder- slarv
skvadre – plapre om andres persolige ting
smeigevær – kjelen varm vind i et fantastisk sommervær. En dag med slikt vær omtales som en «smeigedag»
snapp- kort, rask
snøst – røyte, miste hår
snøkav, et kov av snø – finfordelt snø som fyker med vinden og gir dårlig sikt.
stolpe – gå med høye steg i dyp snø
stomp – brød
svint- raskt
samle seg- fokusere
skjærsatt – være i en vanskelig situasjon, sjakk matt, opprådd,
skværen – torget/veikrysset/møteplassen
skvære opp- møtes for å bli venner/enige
snubbelig- smålig
skrikke – flytte seg litt med motstand
sjesken- lysten på…
sjage – som ei mast som vaier
susle- smårenne ut
suslebøtte- avfallsspann på kjøkkenet
snodig- positiv rar og koselig
snøss, snøst – røyter, hår og pels som faller av
seisen- full, godt beruset og sjager
søndelig- sørgelig og ikke til å reparere eller hele
sjeis- går galt
sjeske : ha lyst på noe godt
sjuske – 1: unøyaktig,overfladisk, ofte sagt om kvinner/jenter som ikke tok det så nøye (bak fasaden var det så som så)
soffesant – feiende flott ( dame f.eks.)
skibbe – ordne, reparerer, pynte
Slaps, mye bløt snø, særlig i veien
sødder- 1:avfall. 2:småpenger/skillemynt
spiggent – kulde som river i nesa, rett før det går igjennom marg og bein
snerpe seg- 1: isen legger seg på sjøen
snerpete- selvhøytidelig (gjerne en dame) som kommer med spiss kommentar.
stranda – Tvedestrand
svallholke – vannoppkomme som fryser til is, særlig issvuller i veien
søren – huff ( religiøst godkjent kraftuttrykk)
sørpe – bløt konsistens (snø) som går over til flytende (vann)
sånter- slikt noe
T:
tylle- tømme i seg
teil – takstein
tusle – gå i rolig tempo
tuste – 1: stelle med småting. 2: småsurrer/distre/»lett demens»
tustelig – det er kleint, noe er ikke greit
tykkvæte – regntung skodde med yr i lufta
tåka – taket ( fra utsiden)
U:
utkrøpen- utspekulert
ulielig- ubehagelig, uutholdelig
ufsen- kald og stakkarslig
usse – 1:smårote, 2: en ubestemmellig haug med noe/ gjerne ei garnkjofse
uviskelig- ubetydelig
V:
Vafferno – hva
vederstyggelig – avskyelig
veive – fekte med hendene
vi bare ser – stiller oss passive og tar det som det kommer
viggre – ikke ville rikke seg av flekken
veggre- vil ikke, gruer seg, vil ikke skifte mening,
vadre- gå fra forstanden
vaen- kresen
W:
X:
Y:
Z:
Æ:
Ændall – Arendal
Ø:
øgel- orgel
Å:
åglene – anklene
ånkli- ordentlig
Å – hva?
Å då – hva da?
Åffer – hvorfor?
Å edde meddæ – hva er det med deg?
Å eddu henn – hvor er du?
Å henne – hvor?
Å i heiene – religiøst godkjent uttrykk når noe er voldsomt
Å mye e o – hva er klokka?
Å pisse spasserstokker – beskriver kulda
Å’reit – helt i orden