Her kommer en ordliste over lokale ord og uttrykk. Vi tar gjerne imot forslag på verneverdige ord for vår dialekt.
f.eks. Skibbe teila på tåka – betydning: ordne taksteia på yttertaket. I vår dialekt skiller vi nemlig mellom innertak og den ytre tåka/tåga.
Vi har en utgående språkkultur: sjømanssjargong og kystkvinnespråk.
Litt historikk
På slutten av 1800-tallet var Agder en del av Vestlandet. Det er Vilhelm Krag som har fått æren for å ha innført begrepet Sørlandet, som han foreslo som navnet på landsdelen i en artikkel i Morgenbladet 16. mars 1902. Gabriel Scott skal ha definert grensene for Sørlandet. Grensen i øst trekte han ved Tvedestrand, der de bløde konsonantene opphørte. Vestover strekker de bløde konsonantene seg helt opp til Karmøy.
Utover 1800-talet da man bygde nasjonen Norge ble jo de bløde konsonantene det første som måtte gå. Det mente både Ivar Aasen og Knud Knudsen.Ivar Aasen var ikke tilhengjer av sørlandsk; «kystspråget i sør dessverre er «raskt og meget blødt» og «konsonanterne udtales på den letteste eller simpleste Maade». De ivrigste motstanderne mot 1907-reformen var ikke overraskende fra Sørlandet, Men de tapte, og slik vart de bløde konsonantene b, d, g, erstatta av de harde konsonantene p, t, k – kage ble kake, og flere sørlandske viger vart til viker.– Det var faktisk mange som endret etternavnet sitt til det norske, for det var det som hadde status. På Sørlandet i dag er annenhver vig med g og annenhver vik er med k.
Det gamle skillet på K/G gikk midt på Flosterøya, selv om en del ord med blød konsonant var jengs i hele området. Dessverre er de bløde konsonantene på retur langs hele Sørlandskysten.
Lærde på universitet i Agder kan fortelle at ingen vet akkurat når de bløde konsonantene kom til Norge, men ifølge disse ekspertene er det et fenomen som må ha startet i Danmark midt på 1100-tallet. – Alt på 1200-tallet ser en noen eksempler på bløde konsonanter i norske skriv, men det kan være en glipp der danske former kom inn. Men på 1300-tallet er det tydelig at bløde konsonanter har tatt plass i kystmål på Agder og i Rogaland. De bløde konsonantene har med andre ord ikke sammenheng med det vi kaller «dansketiden», som startet med reformasjonen i 1536 og varte helt til 1814.
Språklig forenkling og utvidet bruk av Du formen ( «ska e komme te du?) var ukjent på Flosta frem til slutten av 1960-åra. Kanskje på våre trakter først brukt som erting, og/eller en konsekvens av stor innvandringen fra nynorsk-bygdene til fabrikkene og folk la fra seg ordene «Dykk»,»Dykken» og «Dikkon»