Den Krigshistoriske vandringen ligger i gården Brårvik (g.nr.69) på Flosterøya – en gård som Harvig Krummedike fikk av Rolf Kane, sammen med gården Flosta (g.nr. 68) i 1444-1446. I hans rekonstruerte jordebok i 1476 var det 15 gårder i Aust-Agder, hvorav disse to var i sognet vårt. De andre gårdene i nærheten var Saltrød, Ness, Skare og Omdal – dvs. innløpet til Neskilen.
Hartvig Krummedike spilte en viktig rolle i hendelser som førte til Norges langvarige konge- og unionsfellesskap med Danmark. Han var ridder, riksråd og rikshovmester i Norge i senmiddelalderen. Sønnen Henrik ble den dansk-norske flåtes første sjef og utmerket seg i kriger. Deretter overtar Henriks svigersønn Eske Bille, før vi i en jordebok fra 1624 ser at Claus Brockenhuus eier 4 huder i Brårvik og ½ hud i hver av de to Flostagårdene (øvre Flosta og nedre Flosta (Narestø), mens kirken hadde ½ hud. Deretter har Christoffer Gøye de 4 hudene i Brårvik, men i 1638 handler han med kronen der Brårvik og Flostagårdene går inn i et makeskifte med nabogårdene til Barbu der Gøye fikk privilegiebrev på jernverksdrift i 1639.
Disse to kartene er fra 1708 (Statens kartverk).
Men la oss gå enda lengre tilbake i tid. Det er tidlige spor etter bosetting her i Flosta sogn. Vi har rike funn fra steinalderen og gamle røyser, som f.eks. på Eiet ved Flosta og Rolvsøy i Flosterfjorden. Nylig har vi fått registret en vikinggrav på Flosterøya. «Norges Kongers sagaer» omtaler striden mellom Baglerne og Birkebeinerne på Flostergafl ved Trymlingene. Dette var i Borgerkrigstiden (1130-1240) da man var uenige om hvem som skulle være norsk konge, og de ulike flokkene kjempet mot hverandre.
Helt fra sagatiden seilte man langs Agdersiden. Leidangen var nærmest å betrakte som et sjø- og kystvern, derfor var også kirkene ved sjøen militære sentra i Norge. Gravplasser langs leia fantes allerede i 1100-årene. På strekningen Lindesnes til Moss kan det ha vært 16 slike gravplasser, og minst 6 kapeller, hvorav 2 av disse fortsatt har sin plass; Flosta kirke og Løvøy kapell ved Horten. Flosta kirke er i skriftlige kilder nevnt første gang i 1467 som «Flygstada Kirkia i Egdafylke». Fra gammelt av hadde vi skibreide, dvs. inndeling av kysten i forbindelse med leidangen (marinen). Området vårt hørte til Strengereid skibreide. Den første gangen Strengereid er nevnt i historiske kilder, er i 1365. Det er også første gangen en bestemt skipreide er navngitt i hele Agder. I de gamle opptegnelsene var det hovedveder på hver side av Flosterøya; på Hviteberget ved Dal, og på Valåsen på Brårvik. I forbindelse med den store nordiske krig 1700-1721 ble det gjort store endringer av det eldgamle vedesystemet på Flosterøya og vedene ble erstattet med en ny vede med batteri på Skinnfelltangen.
.
Vi vet ikke når og hvorledes Holt kirkesogn kom til, men trolig fra kristendommens innførelse og ble etter hvert oppdelt i flere og kirker ble bygget. Holt prestegjeld omfattet disse sogn: Holt, Dypvåg, Flosta, Stokken, Tromøy, Barbu, Arendal, Østre Moland og Tvedestrand. Arendal fikk egen kirke i 1669, men var da anneks til Holt. Ved kgl. reskript av 10/3 – 1705 ble Arendal eget sogn og ved. Kgl. reskript av 2/3 -1742 ble Tromøy og Østre Moland skilt ut. Holt hadde da igjen Flosta og Dypvåg som annekser.
Norge ble delt i regioner med etter hvert ulike farger på uniformen.
Agdesidens stiftamt: Vesterlenske regement (brungul). Agdesidens stiftamt fikk sener endret sin uniform da de fikk brungult som regimentsfarge (krave og mansjett) i den østre del – og den vestre delen fikk citrongult. 1600- tallet var en urolig tid. Norge måtte bidra med skip til krigføring, og mannskaper ble utskrevet i stort antall.
Brårvik var en offisersgård – en frigård som ikke betalte skatt, men utførte oppdrag og tjenester. Første kjente danske adelsmann som eide Brårvikgården var altså Krummedike i 1446, deretter kongens menn etter tur, inntil Gunder Hansen (1644-1711) og Tarald Knudsen fikk frikjøpt gården i 1696, men heftelser fulgte nok med for i 1701 betegnes fortsatt gården som «Oberstens frigård». Tidligere, i 1668 var Gjerdalen skilt ut som egen gård (g.nr.70) til sønner av Oluf Knudsen Brårvik (1594-1671), bror til Tarald. Alle tre var skippere og det nevnes at Oluf var skrivekunnig. I 1661 opplyses det at «Broduig schude»— drechtig 4lester, er eid av Ole Knudsen 1/3 part, Gierulf Yttre Berøen 1/3 part (hans eldste sønn) og Niels Diuog 1/3 part. Schipper er Niels Diuog. I 1667 fraktet Gjeruld 22 lester kalk til Kristiansands befestninger. For frakten kvitterte han 18/8 1668. Signetet hans er utydelig, men i 1682 finner vi det tydeligere med bokstavene JOS.