Fremmøtet på årets førjulsmøte på Vatnebu kretslokal ble svært bra. Totalt skrev 55 seg inn i møteprotokollen. De tilbakemeldinger vi har fått dem som møtte har utelukkende vært positive.

Helge Arnulf Sølvberg holdt et interessant foredrag om kapringen i Lyngør av galeasen «Elsabe Maria» i 1801 og om kornet som ble fordelt blant innbyggerne i distriktet. Han har sendt oss oversikten over alle dem som ble forhørt etter hendelsen som viser også flostafolk fikk sin del av lasten.

Det ble også vist filmer fra 50- og 60-tallet,- bl. a. fra regattaen i Kilsund og i fra 17. mai – begge ifra 1954. Disse, sammen med flere filmer, finnes på Flostahistorielag.no. Her ser vi både hvordan det så ut i Flosta for mer enn 70 år siden, men ser også mange av bygdefolket på den tiden. Vi har en ambisjon om å identifisere flest mulig av dem og oppfordrer alle til å bidra til det. Målet er å kunne knytte en liten historie til hver av filmene som er tatt opp av Hans E Hansen fra Holmesund. Vi takker hans familie for at vi har fått tilgang på dette unike materialet.

Litt om hva som kommer og hva styret arbeider med:

I en tid har vi vurdert mulighetene for å sette opp en klaffetelegraf på Valåsen. Dette fordi det faktisk sto en slik innretning der på tidlig 1800-tallet, og at den i dag kunne ha vært et fint supplement til vår Krigshistoriske løype. Denne planen er nå lagt til side, men vi vurderer i stedet mulighetene for å kunne sette opp en mindre skalamodell et sted ved siden av skiltet opp til Valåsen. Området rundt og på Valåsen er privat eid og vi må i så fall komme til enighet med eierne om en løsning.

Videre ser vi på en mulighet for å få tilbake kirkeskipet «Susan». Dette er en skipsmodell som ble gitt i gave til Flosta kirke i 1725, bekostet av Susanna Ellingsdatter Eidbo til minne om hennes mann, skipper Halvor Aasuldsen Tverdal. Da kirken ble restaurert i 1864 ble skipet tatt ned, lagt på loftet og senere gitt til Oldsaksamlingen. Nå befinner skipet seg nå på Norsk Folkemuseum og inngår der som del av en større utstilling. Da det ble gitt til oldsaksamlingen fulgte det ikke med en returklausul. Derfor er kirkeskipet i museets eie og en tilbakeføring til Flosta kan bli et krevende prosjekt. Et slikt arbeid skal settes i gang, må det frontes av menighetsrådet med historielaget som bidragsyter. På nyåret vil vi ha et møte med dem om denne saken.

I februar, mars og april vil vi invitere til et dypdykk i kirkens historie sammen med Terje de Groot. Foredragsrekken hans består av tre samlinger, hvor vi skal se nærmere på Flosta kirkes uvanlig interessante historie fra de tidligste tider og frem til i dag. I tillegg til bygningshistorikken skal vi se nærmere på kirkens interiør og inventar i lys av symbolikk og liturgisk funksjon. Vi skal også lese kirkens endringshistorikk i lys av skiftende strømninger gjennom tidene.

i Foredrag 1: Fra middelalder til 1747. I første samling er det kirkens eldste tid som er temaet. Vi skal spørre oss om hvorfor det ble bygget en kirke på Flosta, når den ble bygget, og se nærmere på hva det er som gjør at Flosta kirkes tidlige historie skiller seg så markant fra de fleste andre kirker. Vi skal følge kirkens historie fra middelalderen, gjennom reformasjonen og 1600-tallet, frem til 1747.

ii. Foredrag 2: Fra 1747 til 1864. I andre samling er det barokkirken vi skal se nærmere på, nærmere bestemt perioden mellom de store ombyggingene i 1747 og 1863/64. Dette var en oppgangstid for Norge og for Flosta, og den nylig ombygde kirken fikk et praktfullt interiør og inventar av beste kvalitet utover i 1750-årene. Dette er også tiden for kongelig enevelde, gapestokk og kompromissløs trosmessig ensretting, men vi skal se at under overflaten lå det seiglivede trosoppfattelser med røtter i middelalderen.

iii. Foredrag 3: Fra 1864 til i dag. I tredje og siste samling er det perioden fra den gjennomgripende ombyggingen av kirken i 1863/64 og frem til den like gjennomgripende restaureringen på 1970-tallet som er temaet. De store samfunnsmessige endringene på 1800-tallet, som også preget teologi og kirkebygg, gjorde et hardt nedslag på Flosta. Vi skal også se hvordan 1900-tallets endrete syn på kirkebyggene ga seg utslag i en av de mest dristige kirkerestaureringene som er gjort i Norge siden andre verdenskrig.

Foredragene vil bli annonsert bredt og vi vil komme tilbake med dato og klokkeslett for foredragene. Følg med!

Det arbeides videre med å få ut årsskrift etc. På førjulsmøtet ble det gitt litt orientering om det vi arbeider med, bl. a med en «oppvekstbok» i fra Staubø på 50- og 60-tallet. Vi understreker imidlertid at dersom noen skulle sitte på et materiale som kan fungere i en slik sammenheng, eller som føler på at skrivekløen kommer, så tar vi imot alt med takk.

Årsmøtet 2025 er satt til mandag 20.04.26.

Til slutt ønsker vi alle en hyggelig adventstid og etter hvert en riktig God Jul.