1739 første norske skolelov. Dette var først og fremst mtp. konfirmasjonen, men flere steder hadde private huslærere, bl. a. dansker hentet til Narestø og Eikeland, eller man sørget for å gi sine barn utdannelse utenlands. Det ble gitt nye statutter for den høyere skole (1739) og lov om skoler på landet. Allmueskolene gav undervisning i kristendom, lesing, skriving og regning, men de to siste fagene var frivillige. Gjennom hele 1700-tallet og langt inn på 1800-tallet var antall analfabeter betydelig. Latinskolene ble søkt av et fåtall og hadde klassiske språk, litteratur og historie ved siden av kristendom. I flere byer ble det dessuten opprettet borger- eller realskoler, som skulle forberede for det praktiske liv.
