1889 ble det felles skole for alle samfunnslag, folkeskolen. Folkeskolen ble sjuårig for barn mellom 7 og 14 år og undervisningstiden økt til tolv uker årlig, senere ytterligere utvidet. I byene ble det undervist 18–30 timer per uke 40 uker i året. Hver kommune fikk et skolestyre der folkevalgte sammen med presten og lærernes representant var med. Barna skulle lære å lese både landsmål og riksmål. Etter folkeskoleloven kunne også elever kunne avvises med begrunnelse om åndelig eller legemlig mangel, smittsom sykdom eller slett oppførsel.
